Forliksrådet
Forliksrådet er den laveste rettsinstansen vi har i Norge og finnes i alle norske kommuner. Forliksrådet består av 3 medlemmer hvor en har status som formann. Medlemmene i forliksrådet velges av kommunestyret er valgt blant såkalt lekfolk og det er ingen krav til juridisk bakgrunn. Vanligvis er medlemmene i forliksrådet politikere eller andre personer med offentlige tjenesteverv som gjerne går mot slutten av karrieren eller allerede er ferdige i slike offentlige verv eller stillinger. I praksis så fungerer utnevnelsen som medlem av forliksrådet nærmest som en "takk for lang og tro tjeneste", noe som neppe er intensjonen etter loven. Du kan se et klassisk eksempel på dette ved utvelgelsen av medlemmer til Kristiansand forliksråd hvor alle medlemmer er politikere med partitilknytning.
Det koster kun et rettsgebyr (tilsvarende kr 1404,- i 2024) å sende inn en sak til behandling i forliksrådet. Denne lave inngang summen er tosidig i forhold til demokratiske rettigheter. På den ene siden er det positivt at det er billig å enkelt å føre saker for forliksrådet slik at mannen i gata relativt enkelt kan prøve sin sak for forliksrådet. På den andre siden gir det useriøse aktører, spesielt i form av useriøse kreditorer, en mulighet til å få rettskraftig dom på urettmessige krav hvor de aldri ville vunnet frem på i tingretten. Enten ved at innklagede rett og slett ikke tør å møte i forliksrådet eller ved at innklagede ikke er dyktig nok til å argumentere for sitt standpunkt i forliksrådet.
Dette har vært en belyst problemstilling de siste årene hvor det har blitt avdekket selskap som Oslo Creditservice AS, Norkreditt AS og Pri Credit AS har benyttet forliksrådet til å få uteblivelsesdom eller dom på særdeles svakt grunnlag i titusenvis av saker. Alle disse selskapene har etter hvert blitt fratatt sine inkassobevillinger uten at dette får konsekvenser for rettskraftige dommer.
Problemet man ser er at svært ofte får medlemmene etter kort tid som medlemmer av forliksrådet et forutinntatt syn på skyldnere som ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser og som blir overkjørt av profesjonelle motparter i forliksrådsmøtene. Svært sjeldent er skyldner representert med advokat og dersom skyldner kontakter Forliksrådet for å forhøre seg om behovet for advokat blir de forklart at dette ikke er nødvendig for deretter å bli overkjørt av en profesjonell motpart
Et annet problem er ordningen med uteblivelsesdom (fraværsdom) i saker hvor skyldner ikke møter. Dette er en ordning som svært mange, også jurister og advokater, har tatt til orde for at er i strid mot menneskerettighetene. Det er nemlig en menneskerettighet å få være til stede under egen rettergang. Problemet har ikke blitt mindre da det er avdekket at inkassobyråene i stor grad har benyttet feil adresse på sine forliksklager og forliksrådene ukritisk har forholdt seg til denne adressen slik at skyldner aldri har blitt gjort kjent med saken og dette har ført til avsigelse av uteblivelsesdom. Om dette er bevisst eller bare slurv fra inkassobyråene skal vi ikke påstå men mye tyder på at dette er brukt i spekulativ hensikt i hvert fall fra de minst seriøse aktørene. Det har i ettertid vist seg svært vanskelig å få gjenopptatt slike saker når slike uteblivelsesdommer ført er rettskraftig. Dette er et av flere åpenbare problemer i forhold til rettsikkerhet med dagens forliksrådsordning.
Dette nettstedet er et privat nettsted med relevant informasjon om forliksrådet. Nettstedet må ikke forveksles med noe offentlig informasjon om forliksrådene i Norge. Vi vil komme med artikler som belyser forliksrådet rolle sett fra flere vinkler og vi vil også legge ut informasjon med kontaktinformasjon til forliksrådene i Norge.